Boken har duvet avsted mot den dramatiske slutten! Det var virkelig noe. Første dag, andre dag, tredje dag. Og det gikk raskt! Nå når jeg har lest ut boken, kan jeg bare si: Fantastisk, fantastisk. Alle må unne seg å lese denne!
-------
OM Å VÆRE SÅ LENGE PÅ SJØEN
I Moby Dick blir det beskrevet hvordan hvalfangerskutene ofte var på sjøen i tre, fire, fem år UTEN å være i land. Dette høres helt fantastisk ut. Kan det være sant? Med vann og mat for år på sjøen la de ut, og der var de, en liten verden, bare menn, så mange år. Mange av dem hadde koner og barn hjemme, men de dro ut. Ikke sjømenn i havn og slikt som vi ellers leser om. Hvordan kan det ha vært for dem? Hvordan kan de i det hele tatt ha gått med på det. Hardt arbeid, ingen kvinner, et sjeldent besøk av et passerende skip, men ellers: ingenting. Måtte sjøfolkene dette? Hadde de ikke alternativer? Fortelleren Ismael kommer jo fra handelsflåten, der går de i det minste inn til land for å hente vann... Det samme i f.eks Patrick O'Brian i Master and Commander - bøkene. Alle steder går de i land. Men Melville skriver om hvalfangerne. Hvaler. Ro. Olje. Koke. Vaske.
Jeg er alltid forundret over oppfatning av tid når jeg leser bøker fra f.eks 1800-tallet. Hvordan de aksepterer at uker og måneder glir vekk, i opphold, i reiser. Alt går så langsomt, og å forflytte seg er noe man ikke gjør uten videre. Men dette er likevel drøyt - og jeg får en aning om hvor annerledes jeg er, vi er, enn den verden som fantes før!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar