søndag 28. oktober 2012

Leser for tiden: Det går i Dickens... Gleichmann, Petterson

Når jeg ser på bloggen min, ser det ut som om jeg leser lite for tiden. Kanskje riktig.

MEN: sakte, sakte drar jeg meg gjennom "The Pickwick papers" av Charles Dickens, og leser samtidig Clarire Tomalins biografi om forfatteren. Dette begynte jeg med i sommer, så jeg kan ikke akkurat si at det går fort. Et forstyrrende element har vært at min datter har lastet ned "The Hunger Games" på min Kindle, så jeg har ikke alltid tilgang til bøkene. Det må nok bli en Kindle til, har jeg tenkt.

I tillegg har jeg begynt på Gabi Gleichmann "Udødelighetens elexir", men ble litt psyket ned av Frode Helmich Pedersen sin lunkne omtale i BT. Og boken er alt for tykk. Den siste til Per Petterson står på leselisten, må bare skaffe meg den først.

Sånn er det. Mange planer, men ingen storsluker-periode akkurat nå. I sommer tenkte jeg at jeg skulle lese gjennom mange Dickens-romaner i høst, men om jeg klarer "The Pickwick Papers" og en til, kan jeg jo uansett være fornøyd tror jeg.

Forresten, etter å ha hørt på Kate Bush "Wuthering Heights" i nesten hele 2012, har jeg fått veldig lyst å lese boken om igjen. Så den ligger også klar på Kindelen min. Til romjulen, kanskje?

http://www.youtube.com/watch?v=BW3gKKiTvjs

mandag 15. oktober 2012

Per Olof Enquist: Magnetisørens femte vinter

Jeg tror vel egentlig ikke at Enquist noensinne får Nobels litteraturpris - men jeg synes han fortjener det!
Denne romanen, fra 1964, var som de andre bøkene hans, medrivende.
Fortellingen er grell, og Magnetisøren er ingen sympatisk skikkelse. Endel ting er så brutale, så brutale... Og så er det noe med språket hans, betraktningene hans, som hever alt dette opp på et høyere plan.
Er det det at skikkelsene er så
sammensatte av høye og lave impulser? At forfatteren hjelper oss til å se de ulike lagene. I denne romanen gjennom fortelleren Claus Selinger. De betraktningene han kommer med på slutten hever boken og viser leseren at ingenting, nei, jeg mener: ikke alt, mye er ikke - svart-hvitt eller ondt-godt...
Enquist er helt oppe blant min rangering av forfattere som er gjennomgode - bok etter bok etter bok!

lørdag 6. oktober 2012

Filmatisering: "An-Magritt" m/Liv Ullmann, 1969

På Rema 1000 kjøpte jeg denne filmen i dag, for 59 kroner. Ungene var skeptisk, fikk ikke med seg det som ble sagt, etter tre minutter måtte vi sette på teksten, så de kunne skjønne noe... Et uventet stup inn i et nokså upresist 1600-tall, med kostymer fra 1969, og et filmmanus som ikke holdt seg til boken...
Her er litt av reaksjonene:
-Skal de bli kjærester? Han er jo alt for gammel for henne? Æsj, han har jo grått hår.. (interessant nok identifiserte de "kjæresten" umiddelbart etter at han viste seg, de har sett mye film og kan gjenkjenne et plot).  
- Hva er det der? (svar: en plog)
- Hvorfor roper de sånn? (svar: de er sultne)
- Hvorfor synger de så stygt? (svar: skyldig...)
- Hva er malm? (... lang forklaring fra mor, som ingen gadd høre på)
- Hva gjør de nå? (svar: Brenner kull)
- ??? Brenner kull??" (presisering: Lager kull, da. )
- Hvorfor så dramatisk at han hengte seg?
- Hvorfor får han ikke ligge på kirkegården?
- Hvordan fanger hun de rypene? "
Konklusjon: Nyttig kveld for historie-innføring. Tøffe tak i gamle dager.
Og for mitt vedkommende: ser gjerne en ny og bedre filmatisering av denne fantastiske fortellingen.. Og kjøper flere slike klassikerfilmer på Rema.