Cormac McCarty: The Road.

"When he woke in the woods in the dark and the cold of the might he'd reach out to touch the child sleeping beside him. Nights dark beyond darkness and the days more gray each one than what had gone before. Like the onset of some cold glaucoma dimming away the world."

Dette er de første setningene i McCarthy bok The Road / Veien, som han fikk Pulitzerprisen for i 2007. I skrivende stund har jeg bare lest et par sider i boken, men kjente fra første setning en sugende stemning av håpløshet og ensomhet og ansvar. Jeg gleder meg til å lese videre!

Boken er filmet med Viggo Mortensen i hovedrollen. Men jeg liker som regel ikke filmatiseringer av bøker jeg har lyst til å lese. Jeg kan kanskje like det etterpå, om filmen er god, men det er likevel litt trist, for filmene sveiper vekk alle egne inntrykk, forestillinger om personer, ansikter, steder og stemninger.

Jeg har i stedet laget en liten liste over tre andre filmer og en bokserie, som alle handler om vandringer og overlevelse i øde, apokalytiske verdener fulle av ensomhet og farer.

• Steven Kings serie om The Dark Tower. Gjennom syv bøker vandrer The Gunslinger og hans lille gruppe gjennom ødelagte verdener, i et desperat håp etter nå The Dark Tower.  
• Filmen Mad Max 2 - The Road Warrior . Tålte dårlig å se denne filmen tidligere, pga volden, men jeg tåler mer nå - og stemningen sitter i. 
• Filmen I am Legend Strengt tatt ikke en vei med her, men ensomhten, desperasjonen og styrken gjorde denne filmen til en stor opplevelse for meg.  
• Filmen Terminator Salvation . En av trådene her er jo nettopp far og sønn som forsøker å overleve og å skjule seg på en slik øde og farlig vei.