torsdag 5. mai 2011

Mer om hvaler. Oppdatert kunnskap

Midt i "Trolldomsfjellet" av Mann gav jeg meg. Jeg merket at jeg mistet interessen for hva de visste om tub på 1920-tallet. Hadde det vært ny viten, siste fra forskningsfronten, men denne gamle utdaterte viten...
Her sitter jeg og lurer på det samme. Ismael, fortelleren i Moby-Dick slår fast: "Hvalen er en fisk". Så da begynner jeg å lure på hva han egentlig vet om hvaler. Men hva vet jeg? Uhyre lite. Så hva gjør jeg? Sjekker ut noen lenker, selvsagt... Og jeg finner mye bra. F.eks denne fra Dagbladet: "Her spiser spermhvalen en kjempeblekksprut". Det er jo fantastisk! Og fotografen sier: en drøm som gikk i oppfyllelse. Helt siden jeg leste Moby-Dick
Og her er det et bilde av en spermhval. Når man leser de grundige skildringene av hvalen, så er det fint å ha et bilde! Og vet dere hva? En rask skikk på info om spermhvalen, så ser det ut som om Melville IKKE er så langt borte. Riktignok er ikke hvalen en fisk, men ellers...


Spermhval 
 Retthval


 Størrelsen på hvalene

Ellers må jeg si det er facinerende lesning. Jeg har nå kommet til kap 86. Ismael har nå i mange kapitler tatt for seg hvalens anatomi og utseende. Derfor jeg måtte sjekke dette opp. Men det er lesning som krever litt tid og langsomhet, synes jeg... Man må nyte teksten, ikke bare skynde seg for å se når det "skjer" noe. Jeg kikket nå igjen på forordet til Kjærstad, og syntes det åpnet litt av teksten for meg, viste meg hvordan man kan lese boken og glede seg over den. Jeg leste det ikke med en gang. Jeg er så redd for at noe skal bli "avslørt" for meg, jeg vil helst ikke vite noe særlig om en bok før jeg leser den. Jeg vil vandre gjennom boken som en jomfru, litt spent og usikker, ikke med sikkerhet vite hva som skal skje. Men så liker jeg jo å lese bøkene om igjen senere, for å møte dem med større refleksjon og kunnskap, se sammenhenger og forpek som ikke man får med seg med første gjennomlesning. Likevel dristet jeg meg nå til å ta en titt på forordet til Kjærstad, og det var så fint at han der jeg kikket viste til kapitler jeg allerede hadde lest: "Den store Heidelberg-tønna" er ett av mine favoritt-kaptler, sier Kjærstad. Og ja, man må ha tid for å glede seg over dette. Men boken er jo også så morsom! Nå skal jeg stole litt mer på forfatteren når han skriver om hvalene og fangsten. Hvalene er djevler, men han beundrer dem også, de er grusomme, de er edle. Og disse gale hvalfangerene, som setter etter de enorme dyrene i små båter, med tynne liner og kaster harpuner! Dette er bare fantastisk, en helt annen verden!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar