fredag 10. juni 2011

Charlotte Brontë: Villette (The best a girl can get)

Ja, jeg mener det. Charlotte Brontë sin Villette er virkelig slik en man vil ha en bok! Charlotte Brontë har så kule, stilige heltinner. Ikke som søsteren, der helt og heltinne løper klagende på heiene og roper på hverandre (mulig jeg husker feil? Lenge siden lest Stormfulle høyder).

Lucy Snowe er alene i verden under dramatiske omstendighet som ikke blir røpet, bare antydet, med en metafor av en skipsbrudden. Brontë bruker mindre på en side på dette, og tegner så presist opp en katastrofe, en følelse av totalt familiehavari, uten å si hva det var, med den korte avslutningen: "In fine, the ship was lost, the crew perished."

Jeg har lest boken før, for rundt 13 år siden, den finnes i norsk oversettelse og kan lånes på et bibliotek. Men nå leser jeg den i engelsk utgave, kjøpt for en billig penge under heading VINTAGE BRONTË. Alt som er bra skal være "vintage" nå for tiden. Men nok om det. Villette er en hovedstad i et tenkt, fransktalende land, Charlotte hadde vært i Belgia, så jeg tenker det er Belgia som er modellen. Vår heltinne reiser dit, på et innfall, alene, for å søke lykken, overleve, i en verden der hun står helt alene.
Jeg synes det er så fasinerende at Charlotte Brontë kunne for 160 år siden skrive en bok som er så elegant, så moderne - nei, det er vel tidløs som er rett å si - i følelser og forståelse, en hovedperson som er både så i sin tid og likevel så fri, modig, men likevel tilbakeholden- og tenk at bøkene ble skrevet for hånd.
Boken er full av store øyeblikk (er nå kommet til litt over side 100, det er ca 650 sider). Et av disse er når Lucy blir presset av Madam Beck til å ta steget fra guvernante til lærer, hun blir bedt om å møte en klasse med 60 elever som engelsklærer, kan knapt snakke fransk, har ikke hatt tid til å forberede seg.
"Will you", said she, "go backward or forward?" indicating with her hand, first, the small door of communication with the dwelling-house, and then the great double portals of the classes or schoolrooms.
"En avant", I said.

Dette er så tøft. Lucy, du er på listen min og! Store heltinner i litteraturen!
_____________
Etterord: 5/7: Boken er nå lest ut, og jeg er slått ut! Som da jeg leste den sist. Mye jeg ikke husket, men jeg husket hvordan det gikk, og det er alltid fint å lese en god bok flere ganger, for en andre gjennomlesning gir mye større rom for å legge merke til detaljene og oppbyggingen. Dette er en nokså annen type bok enn Jane Eyre, mindre vekt på ytre handling, mer finstemt om Lucy og hennes indre verden - og ytre verden. Og slutten - den er veldig gripende - og veldig flottt skrevet.
BOK ANBEFALES? UBETINGET! LØP OG KJØP! ELLER LÅN PÅ BIBLIOTEKET!

2 kommentarer:

  1. Står på leselista mi, og fekk ikkje mindre lyst nå etter omtalen din:-)

    SvarSlett
  2. Det er bra! Du kan glede deg!

    SvarSlett