I gang med Oates Niagara etter tips fra svigerinne. Og Anette kan man trygt lytte til når det gjelder tips. Kommet hundre sider på vei, og ble revet med fra starten. Vel, som vanlig strever jeg ofte litt med de første sidene, må bla tilbake, lese om igjen, hva var det, var personen ung eller gammel, hvor var det, hva sa de --- Det er som om jeg bruker litt tid på å finne "bildet". Ekspeditøren i bokhandelen var så begeistret for denne boken at hun gjerne ville "selge" den til meg, eller i det minste formidle litt. Selv om jeg kom til kassen med boken. "Ikke si noe", sa jeg nervøst. Jeg er så redd for at noen skal fortelle meg noe jeg ikke vil vite, når jeg har bestemt meg for å lese en bok... Men hun klarte ikke stoppe, hun boblet over av formidlerlyst. Iallefall har hun hatt rett så langt. Bak på boken står det: "En mann klatrer over rekkverket ved Niagarafallene og kaster seg ut i fossen. Gilbert Erskine er nygift, det er dagen etter bryllupet, og hans unge kone ligger og sover i hotellets store bryllupssuite." Dette er de første sidene, så det gjør ingenting å røpe dette. Allerede nå, etter hundre sider, har boken tatt noen uventede vendinger. Det liker jeg veldig godt i en bok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar