Alice Munro: Too Much Happiness. Verdens beste novellist

Jeg har hverken grundig eller overfladisk belegg for å si det, men pytt! Alice Munro er verdens største nålevende novellist. 

Det er en fryd å lese hennes novellesamling Too Much Happiness (2009), som hun vant Man Booker International Price for samme år. Samlingen består av ti noveller, og nesten alle er så innholdsrike at en annen forfatter ville kanskje bare brukt en ide, og skrevet en roman? Men fint for oss at det er Munro som har ideene, og gjør noveller ut av dem.

På skolen lærte vi at "Romanen er en linje, novellen er et punkt". Dette stemmer ikke helt slik Munro skriver. Noen av hennes noveller er så innholdsrike, både i persongalleri, tidspenn, handling, refleksjoner, at det absolutt ikke er et "punkt". Det er fortellinger, fortettet, spennende, fulle av liv og kontraster og betraktninger. Barndom, ungdom, alderdom - alt kan hun få inn i en av sine fortellinger.

Nå er det slik at jeg mest liker å lese romaner, ikke noveller. Som mange andre. En liten metakommentar til dette er det i en av novellene, "Fiction", når hovedpersonen åpner en bok som hun har kjøpt:
How Are We to Live is the book's title. A collection of short stories, not a novel. This in itself is a disappointment. It seems do diminish the book's authority, making the author seem like somebody who is just hanging on to the gates of Literature, rather than safely settled inside.

Men - når forfatteren kan gjøre det så godt som Munro, er det bare å glede seg over hver historie.
Noen poeng som gjør det hele så bra:

1. Gode fortellinger og sterke fortellinger
2. En klok forteller som har skarpe, presise men varme observasjoner om livene vi lever og følelsene vi har: "Her life gone. A commonplace calamity."
3. En elegant forteller. Hun glir lett fra en scene til en annen, ofte uten å advare leseren. Men hun kan gjøre det motsatte også, oppsummere fortellingen så langt, og antyde noe annet som kommer (men likevel vente ennå lenge med å fortelle det): "I have made my father the beast in my account so far, and my mother the rescuer and protector, and I belive this to be true. But they are not the only people in my story, and the atmosphere in the house was not the only one I knew. I am speaking now of the time even before I went to school.) What I have come to think of as the Great Drama of my life had already occurred outside that house." (Fra "Face")

• Min favorittnovelle i denne boken: "Fiction"
• Tidligere lest av samme forfatter: Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage 
• Kommer jeg til å lese flere? Absolutt!