Færøyvik: Midtens rike. Askepott. Kari Trestakk. Snørte føtter

Som sagt holder jeg på med Torbjørn Færøviks Midtens rike. En vandring i Kinas historie. (Se tidligere innlegg) Veldig spennende (det sier jeg om alt--). Det går sakte med denne boken, men ikke desto mindre synes jeg det er interessant. I dag leste jeg kapittelet "Kvinner er som blomster" som handler om Kinas bisarre, grusomme og merkelige skikk om å snøre kvinnenes føtter. Da jeg for mange år siden leste romanen  Den gode jord var det en ting jeg husker: Mannen som skaffet/kjøpte seg en kone, og hans skuffelse over å ikke ha fått en med snørte føtter. Og hun, hun var aldri god nok. Sorgen og tyngden i henne over å være stygg og ikke attraktiv. Foraktet.For det hele, mens mest av alt for sine store, funksjonelle føtter. Fra Færøviks kapittel sakser jeg diktet under. Og lotusene - lotusene det er de snørte føttene! 

Mor, mor, det er henne jeg vil gifte meg med

hennes blomsterbroderte høye sko er uten like
Pengeløs er jeg, ja vel
for å få henne, selger jeg alt jeg har

Hennes sminkede hvite ansik
er vakrere enn en fersken
Hennes to gylne lotuser
passer perfekt i hendene mine
Jeg vil frakte deg hjem som min brud
i en gyllen bærestol

Det sies at eventyret om Askepott, som finnes i et utall varianter, kanskje kommer fra Kina, kanskje med opprinnelse helt tilbake fra 600-tallet. Fasinasjonen for de små føttene er en ting som sporer dette eventyret til Kina. Det er jo mange varianter av dette. Disney-varianten er kanskje mest kjent. Grimms variant. Tre nøtter til Askepott er også godt kjent. Varientene gjenkjennes særlig på grunn av den-lille-foten-motivet.

En variant jeg liker veldig godt er det norske eventyret Kari Trestakk. Kari en en prinsesse som rømmer fra den onde stemoren sammen med en stut, og rir gjennom tre skoger: en av bronse, en av sølv, en av gull. Det er fæle troll og harde kamper, som stuten må ta for henne. Hun har tre blader med seg. På andre siden av disse tre skogene kommer de til en kongsgård. Der tar Kari jobb som tjenestejente, kun ikledd en trestakk. Hun rir til kirke først i strålende bronse, så i strålende sølv, så i strålende gull. Hun mister skoen. Stesøstren kapper av seg tå og hæl for å passe ned i skoen, men småfulgene synger:

“Stykke av hæl,
stykke av tå.
Kari Trestakks sko
er full av blod!”

Les hele eventyret. Det er kjempeflott! Mange nydelige detaljer, tenk at stuten er blå!

Ellers tenker jeg at Kinas historie er fantastisk spennende og rik, og det var et høyt kultivert samfunn - men herregud: Å være kvinne der!