Jeg fikk denne boken til jul av min svoger. Han sa: "Jeg vil gi vekk bøker som har betydd noe for meg". Det kostet litt å starte på denne boken, for jeg var ikke så begeistret for "Mitt navn er Karmosin". Fikk liksom ikke helt grep om personene, de engasjerte meg ikke. Og ja, jeg synes dette er en krevende roman. Så det går sakte å lese den. Men samtidig er den full av vakre detaljer. Det jeg liker best med denne er de treffende refleksjonene om livet. Dette er kanskje en bok som man kan lese litt dveldende og sakte. Hovedlinjen i boken er Galip som leter etter sin kone som har forlatt han, i et kaldt vinter-Istanbul. Og så er det fortellinger, assosiasjoner, anektdoter, historie, teksten er et flettverk og en tur med tusen avstikkere. Men vakkert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar