Ja, hva skal man si. Et geni? At denne boken er så lesverdig er jo rart. Først en flytur. Så en masse om Berlin, uten egentlig handling. Så et foredrag om litteratur. Så en barndomsdkildring. Hva har disse delene med hverandre å gjøre? Jeg vet ikke... Men det er så elegant, på kornet, tankevekkende og siste delen rørende.. Det er liksom "sant" det han skriver.
Jeg hadde med meg denne boken til Berlin og det var en ekstra piff, tror jeg. Men med eller uten Berlin, Dag Solstad er og blir stor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar