Jeg begynte på denne boken i sommer, og så har den blitt liggende, for det har vært andre bøker som har vært mer presserende å komme gjennom. Men jeg vil ikke gi meg, for jeg strevde sånn med første halvdel av Cloud Atlas og likte jeg romanen så veldig godt da jeg var ferdig... Men jeg synes denne er vanskelig. Språklig er en ting, jeg synes engelsken til Mitchell er avansert, og så er den blandet med tyske, nederlandske og japanske ord og navn, og slang... Det går sakte, og endel nyanser mister jeg nok... Det er mange navn... Jeg leste første kapittelet om igjen nå, og da ble det så mye klarere for meg. Dette er nok en bok som vinner på at jeg blar tilbake og leser omigjen etter som jeg går fremover!
En ting som jeg synes er en styrke i denne boken er at personene i boken, som det vrimler av, vekselsvis stiger ut og forteller historier fra sine liv. Sånn blir det et helt verdenssamfunn som nøstes opp, med fattige barn, slaver, vanskeligstilte sjømenn, brutaliteten i samfunnet, kjærlighet under ulike kår, religion...
Jeg har nettopp lest en så brutal skildring av en slave som blir slått halvt i hel. Hvorfor vet jeg ikke ennå. En diskusjon om slavers kår, eller om slaveri er riktig... Dette er tøff og usentimental lesning, og veldig godt skrevet.
Og kjærlighetshistorien som ligger som en bunn i denne fortellingen er også overbevisende fortalt, slik at jeg som leser forstår det - Jacobs dragning mot den japanske jordmoren, og samtidig er han der for å gjøre seg verdig den elskede Anna i hjemlandet...
Blir spennende å lese videre!
Mitt første innlegg om denne boken:
http://minleseglede.blogspot.com/2011/08/david-mitchell-thousand-autumns-of.html
Virkelig fin omtale :-)
SvarSlettJeg hadde veldig lik opplevelse som deg når jeg leste denne. Syns den var mye tyngre å lese enn Cloud Atlas, fordi språket var så mettet og full av uvanlige uttrykk. Inntrykkene var også så veldig sterke. Det var en helt fascinerende verden å bli trukket inn i. Det er akkurat som du sier: et helt verdenssamfunn nøstes opp.
Det er en bok jeg har tenkt en del på i ettertid, ikke minst fordi det er mer historisk korrekt enn jeg var klar over da jeg leste boken. Plutselig dukker den opp som en referanse eller et mentalt bilde. Jeg fikk veldig lyst å lese den om igjen nå, som du sier plukker man sikkert opp mange flere nyanser annen gang :-)