A S Byatt: The Childrens's book

The Children's book (Barnas bok) av A S Byatt kom ut i 2009, og var på Man Booker Price sin kortliste for denne. Utgitt på norsk i 2011. Jeg har et positivt forhold til Byatt etter boken Besettelse, som var en virkelig sterkt og god leseropplevelse, en slik opplevelse som jeg ofte hadde da jeg var ung, men sjeldnere nå. Siden leste jeg et par andre bøker av henne,  Engler og insekter fra 1992 og The Matisse Stories fra 1993. Disse likte jeg, men ikke på samme måte som Besettelse.

Nåja, hele litteraturgruppen gikk i gang med denne boken. Men 600 sider kan være tungt å svelge på fire uker, for travle damer med jobber og familier, og det var ikke så mange som hadde lest ut boken. Mottakelsen var lunken, og kanskje var det uheldig for videre leseglede at vi tok noen snarveier og spurte Elin hvordan det gikk, i stedet for intens og raffinert litterær debatt?

Jeg har selv kommet ca 300 sider på vei, og leser nå videre med friskt mot, selv om Elin og til dels Anette har røpt en del av hvordan det går. Noe av problemet med boken er mangelen på et samlende plott, var vi enige om. Det er mange mennesker og et stort og bredt persongalleri, så det er litt vanskelig å holde tråden. "Hvem var nå det igjen?" er en tanke som stadig vender tilbake gjennom lesningen, og det er kanskje litt uheldig?

Jeg ser alle innvendingene, men jeg synes likevel at det er lesverdig. En ting er at jeg liker Byatt sin fortellerglede, med detaljer og ideer som flommer over. Noen av personene engasjerer og interesser meg, f.eks Phillip pottemakersvenn, den geniale og grusomme Benedict Fludd, Olive, etc etc. Jo, når jeg tenker etter er det mange som interesserer meg. Tidskoloritten er også spennende, boken handler om århundreskiftet, her er det spennende personligheter og hendelser som vever seg inn i de menneskene og hendelsene som spinnes.

Men historien er litt for løs, og det er endel som burde blitt kuttet, 20% tynnere bok ville kanskje gjort det strammere og bedre? Som Synne sa: Det eneste jeg er interessert i, er å finne en måte jeg kan skumme gjennom denne boken på, og likevel få med det viktigste. Det er kul umulig, det er så mange folk å holde greie på---

Her er noe morsomt: Et intervju med Byatt. Hun blir spurt om å gi et sammendrag, og sier at det er vanskelig. Så sant, så sant... Men jeg har hørt at forfatteren er veldig hyggelig, av en person som traff henne da hun besøkte Bergen for noen år siden--- og hun virker hygggelig i dette intervjuet.
http://www.5min.com/Video/An-Interview-With-Author-AS-Byatt-276003068


Anbefales så langt? Tja, tror du kan leve godt uten å lese denne boken. Men har du ekstra tid, skader det ikke. Grei lesning, godt håndtverk, men mangler intensiteten og engasjementet som gjør en leseropplevelse virkelig god. Etter tre hundre sider bør man vite hvor fortellingen har tenkt seg, sånn noenlunde...