søndag 2. oktober 2011

Eliot: Middlemarch. Siste innlegg. Jeg er SÅÅÅÅ begeistret

Åh, dette var en så fin bok. Det skal ikke vare lenge før jeg leser den igjen. Her var det et vell av personer og skildringer. Og jeg synes fortelleren er så skarp og klok. Hvordan kan hun ha blitt en så fantastisk god observatør, men mer enn det. Deltakende med kjærlighet og vidd og varme. Selv Rosamund, som ikke egentlig får så god omtale, blir likevel hederlig omtalt.
For en stund siden laget jeg en liste over mine kvinnelige helter. Dorthea ryker rett inn på listen, med sin sterke vilje, sitt varme hjerte og engleaktige vesen, trofast, strekker seg langt, holder fast. En fantastisk skildring.
Jeg tenkte nokså tidlig at dette var det store forbildet til Agatha Christie sine Miss Marple - bøker. Da den mystiske mannen fra fortiden, Mr. Raffle, dukket opp, og døde en mystisk død, måtte jeg le. Ja, Agatha, jeg forstår at du har bygget Mary St. Mead på et STORT litterært forbilde. Middlemarch. Mary St.Mead. MM. Nudge nudge know what I mean?

Nok om det. Jeg anbefaler alle som liker lange, velskrevne, morsomme og kloke bøker om kjærlighet, komplikasjoner, mennesker i 1800-tallets England, å nyte, nyte, nyte denne boken. Alt for få som leser den.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar