torsdag 4. august 2011

To vakre august-dikt. Rolf Jacobsen og Einar Skjæråsen

To vakre augustdikt. Det første sendte Elisabeth til meg på epost for noen dager siden. Det siste er mitt "gamle" dikt, som jeg kanskje i tyve år har lest opp for alle som vil høre, en passende kveld i august. Nå har jeg to!

AUGUST

Efter julis silke
kommer august med fløyel
og brennende lys.
De blussende kinnenes måned
da brystene er tunge
og brune av sol. Modningens tid.
Keiserens måned. Ikke vent.
Elsk
i august. September
kommer snart med sine rynker
og sin tørre munn.
Se – svalene skyter med piler.
Huj-huj, hør latteren. Plutselig
er det din tur.


Rolf Jacobsen (1907 – 1994)




August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.

Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stilhet:
Tal Herre, tal!
dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.

Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.




Einar Skjæråsen


1 kommentar:

  1. Skjæråsens dikt er vakkert. Det vekker noe i meg og jeg føler liksom at jeg kunne ha skrevet det selv. Hva kan man ellers si om poesi? Har vi den ikke fordi forstand og saklige ord ikke strekker til? Meningen finner vi i noe dypere som er fredet og ikke må skravles i senk. Når vi frigjør oss fra bylivets nervøse mas og jag, setter oss ned og roen kommer over oss - da blusser sjelen opp fra sin dvale og finner mening i alle ting som før syntes så flaue. Poesi er å leve inni seg, være menneske, være fri...

    SvarSlett