Jeg har ikke hørt annet enn at dette er en svært dyster forfatter, så jeg har vel nærmest hatt en ambisjon om å ligge unna han... Men sånn er det å gå på biblioteket, der kom jeg sannelig hjem med en bok av Michel Houellebecq: Kartet og terrengert (2010). Og forbløffende nok, denne boken var ikke så dyster og nedslående som jeg hadde trodd, tvert imot, den var leselig, underholdende og hadde mange gode observasjoner og ting til ettertanke.Boken tar utgangspunkt i den kunstneriske produksjonen til fotografen/maleren Jed Martin, og hans enorme suksess, samtidig som han lever et avsondret, stille og passivt liv, og er nokså fornøyd med det. Årene går..
Hmm, hva skal jeg si om denne boken? Jada, den var jo ikke akkurat en godklump av en bok, men som sagt, den var skarp, og nokså morsom. Jeg tenker: "Kanskje jeg kan våge meg på en bok til av samme forfatter?" Dysterhet er ikke så ille, når den er skarp og treffende og morsom...
(og ja, jeg vet at jeg nå har hoppet bukk over alt som denne boken seriøst skal si noe om, skal jeg liksom legge ut om Houellebecqs refleksjoner over produksjonens kår i det postmoderne samfunnet? Hmm, jeg tror jeg står over...)
Nei, hva skal man si. Jeg leste den i fjor. På en måte er den jo fascinerende, men jeg tror jeg konkluderte med at jeg ikke likte den så godt. Riktignok var det rett etter at jeg hadde lest American Psycho, så jeg var nok fortsatt litt vulnerabel for opphakkede lik og sånt...
SvarSlettHehe, jeg hoppet også bukk over den groteske opphakkingen...
SvarSlettHva var vitsen med det, skjønte det ikke...
Derimot likte jeg godt skildringen av forholdet til Olga, hvordan det "var noe" som de bare lot dø - fordi de ikke hadde skjønt at noen sjanser kommer for så å aldri komme igjen...
Full suksess og full tomhet i livet til Jed Martin, samtidig som Martin jo er FORNØYD med dette, han vet at det ingenting skjer, og han liker det på et vis.