Velkommen etter: I gang med Min kamp 2. Dette er MAT

Jeg vet jeg henger noen år etter, men av og til er det fint å vente litt også. Nå snakker ikke så mange om Knausgård og Min kamp lenger, hypen har lagt seg. Men min venninne Bippi stakk toeren i hånden min før hun satte meg på flytoget: "Les denne".
I formiddag har jeg sittet og lest. Sittet og nytt. Sittet og gledet meg. Ledd. Vært ettertenksom. Gjenkjennende. Jeg husker litt fra debatten, om mannsrollen, om å trille barnevogn, om å føle seg redusert som "mann" ved å tre inn i kvinnesfæren. Det er så godt beskrevet, det han tenker og føler. Det er så utrolig ærlig og direkte og egentlig slik jeg ofte har lurt på selv, hva menn opplever og tenker. Hvorfor ble man forarget og opprørt? Dette er en viktig stemme, tenker jeg.

Jeg nyter også å lese skildringene av tingene omkring han, når han sitter på kafe, han er så presis, jeg får den deilige "proust"-følelsen av å drive av sted i en sanselig verden, der alt man ser og føler og tenker og smaker skal beskrives.

Og jeg stoppet nå, midt i en essayistisk skildring av Dostojevskij, det synes jeg også er flott å lese.

Det er den følelsen, av at en bok er mat. Den følelsen får jeg nå.