D.H.Lawrence: Sons and Lovers. Sønner og elskere.

Romanen Sønner og elskere av D.H. Lawrence kom ut i 1913 og er en av de mest kjente av denne forfatteren, sammen med Lady Chatterlys Lover. Jeg lastet nettopp ned D.H Lawrence sine samlede verker på min Kindle (ja, selvsagt: det er gratis, det er fantastisk), og det er ikke til å komme forbi: Jeg ELSKER å lese denne typen litteratur, store fortellinger av store forfattere, med sterke, skarpe personskildringer og miljøskildringer.

Jeg er ca halvveis i boken nå. Selv om jeg har en viss ide om hva som kommer til å skje fremover, er det veldig gøy å lese dette. En ting som er litt spennende er at D.H Lawrence beveger seg i et annet sosialt skikt enn mange andre engelske bøker jeg har lest, dette er fra et gruvedistrikt og en gruvefamilie.

Jeg har tidligerer nevt at jeg er fasinert av beskrivelsene av den kvinnelige lidelsen. Jeg tenker at det er så mange romaner fra 1800-tallet og begynnelsen av nittenhundretallet som handler om kvinner... Man skulle kanskje tro at flere handlet om menn, siden kvinners liv var så tilbaketrukket og kvinnefrigjøringen ikke var kommet så langt, dessuten er det menn som er forfattere for mange av disse... Likevel er det påfallende ofte kvinnene som er utgangspunktet. Hvorfor er det slik? (Det er det sikkert mange som har sagt mye klokt om...).

Jeg liker å lese om dette. Og jeg tenker at når man påstår at i dag er vi mennesker (både kvinner og menn) så krevende, forlanger så mye av ekteskapet og livet, gir opp så lett... så er det å lese disse romanene et nyttig perspektiv. De menneskelige dramaene som utspiller seg når man er helt nødt til å forholde seg til dem som man helst vil slippe fra... eller lengter etter noe man ikke kan oppnå og ikke har mulighet for å forsøke å oppnå..