Men det er ikke meg å bry meg om det jeg ikke liker (da skal jeg være irritert, da), så jeg sier litt om det jeg fikk ut av boken, tross denne innvendingen. The Goon Squad, eller "bøllen på døren", eller torpedoen, er et navn på tiden som herjer med oss. Forfatteren viser oss personer i glimt, de er oppattt av noe, de brenner for det, eller strever med det. Noen år går, og de er et helt annet sted. Boken er full av brudd og glimt, og det er tidens herjinger som kommer frem. På godt og vondt. Ikke bare på vondt, for ting kan bli bedre, eller annerledes... Livet som hender og hender...
Jeg nevnte "Ørjan" og "påskesolen" i et innlegg i går. Jeg tenker på Ørjan i dag og, den praten vi hadde om tiden som punkt eller tiden som linje. Han var dypt inne i fysikkens verden, men om jeg glemmer fysikken og tenker på denne boken, så er tiden punkt, punkt, punkt. Og så kan vi kanskje skape en historie av det? Men når jeg tenker på mitt eget liv, så er det jo en linje... ikke en rett linje, men... Og i romanen, om man kan kalle det en roman, så er det også noe med tidsperspektivet som skifter hele tiden... noen ganger fortalt i nåtid, men så kan fortelleren plutselig bli allvitende og si: "og da ante de ikke at de om femten år skulle...." Akkurat det med de skiftende tidsperspektivene var fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar