På side 377, av 900. Det må vel være 12-13000 sider som ligger bak dette, og dette er siste bok... Vemodig, men deilig. Jeg nyter det. Jeg har roen i lesningen. Magien er tilbake.
Da jeg begynte å lese "Tidshjulet" i 1996 var første bok nettopp oversatt til norsk. Jeg leste denne, ble så grepet, det var akkurat det jeg hadde lengtet etter, spenningen, eventyret, det storslåtte... Jeg tok de neste bøkene på engelsk, og det var mitt store gjennombrudd med å lese på engelsk. Så nådde jeg "veis ende" og måtte sammen med resten av verden vente på Robert Jordans neste bok, og neste og nest... når en ny bok nærmet seg snudde jeg bunken og leste gjennom alle tidligere bøker igjen, for å "friske opp"...
Men bok 6-9 begynte å bli så seige... Ingen kom noe sted, bok etter bok mens Egwene aldri kom igang med beleiringen av The Tower, Rand var knapt og se og bare sur, Perrin var bare frustrert over Faile og det ble flere og flere bipersoner med uforstålige plott rundt omkring, jeg klarte ikke å holde orden på hærene som dukket opp overalt, kongen og dronninger i alle slags land som satt eller ikke satt på tronen, The Forsaken som døde og kom tilbake og hadde så mange ulike navn, og alt ble beskrevet så saaaaaaakte... Ett lyspunkt var det hele tiden: Mat! Min yndlingsfigur, alltid spennende, sjarmerende, til å le av og bli imponert av. Mens alle andre var så tynget ned av ansvar at det nesten ble kjedelig å lese om dem, så var Mat fremdeles frisk og morsom.
Og så døde forfatteren. Uten å fullføre.
Så dukket Brandon Sanderson opp, og "den siste boken" skulle bli tre... Ting begynte å skje igjen, disse spådommene som vi har hørt om helt fra begynnelsen av. Plottet har samlet seg. Hovedpersonene er igjen tydligere. Mat er fremdeles en fryd. De andre har kommet seg. Selv om jeg synes det er en "sorg" å tenke at Jordan døde og avslutningen kanskje burde vært annerledes enn det den nå blir, så er jeg glad for at forlaget fikk inn en ghostwriter til å fullføre denne lange, intense fortelllingen.
For en leseropplevelse og leserreise dette har vært. Jeg er takknemlig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar